Oj oj oj.. nå er det mye å fortelle gitt! La oss starte med Cambodia og tiden vår der.
Plikt oppfyllende som vi er møtte vi tidlig opp foran turistkontoret (greit nok litt for tidlig, hvordan kunne vi vite at det skulle gå så raskt å komme seg vekk fra hotellet og komme seg til lokalet?) Jaja.. Bussen skulle gå 07.30, kontoret skulle åpne 07.00 fikk vi beskjed om. Vel, som vanlig slik var det ikke. Kontoret åpnet 07.20, av en som ikke kunne engelsk, og tyve minutter senere kom en som virket som forstod litt engelsk (det er tross alt et reisebyrå… burde man ikke kunne litt bedre engelsk da..?) Jaja, hun forsto i hvert fall hva Vivi sa da hun 08.05 gikk inn for å høre hva som skjer. De hadde forsovet ikke aning, og ringte derfor noen andre. Vi fikk til slutt beskjed om at den var på vei, den måtte bare ta en u-sving! Hm.. 08.17 kom en van og plukket oss opp, endelig! Vi trodde jo selvfølgelig at denne vanen skulle ta oss til en buss, men neida dette var transporten vår hele veien til grensen!
Liten fun fact: Han ene vi snakket med i vanen var en amerikaner, som tro det eller ei var fra Ashville, North Carolina, og som hadde åpnet sitt eget sted i Black Mountain, midt i mellom Ashville og der jeg bodde i USA ;)
Jaja, vi slapp unna mye stopp og tull denne turen bortsett fra rett utenfor grensen ville de at vi skulle betale dem 1300 Baht per person(ca 43 dollar) for at de skulle fikse passene våres! Scam Alert!! Vi som stae nordmenn igjen nektet. Dette likte de dårlig og var ikke veldig blide for å si det slik.. De hadde jo selvfølgelig sendt av gårde passene våres (skal sies at vi nektet da vi hørte prisen, og da var passene allerede sendt mot grensen). Men ikke fortvil, vi fikk dem tilbake UTEN visum. Vi gikk gjennom grensen og fikset visum på Cambodia sin side for 20 dollar per person ;) Thank you Lonely Planet!
Etter dette gikk vi om bord i en skranglete form for buss, men den kom seg heldigvis helskinnet fra grensen og frem til Siem Reap. Der vi stoppet var det en haug med Tuk Tuk førere som ventet på oss.. Jaja, tilslutt ble vi med en av dem da vi oppdaget at vi var et stykke unna sentrum. Betalte lite for at han kjørte oss til det ene ’Guest House’et’ til det andre som ikke fantes lenger, til slutt fant vi et som fantes og ikke kostet all verden =) Samme Tuk Tuk sjåfør hentet oss dagen etter og kjørte oss rundt til Angkor Vat og mange (og da mener vi veldig mange) av templene rundt. Det var utrolig å se, men ble litt mye tilslutt. Alt i alt var jo dagen veldig bra!!
I Siem Reap gjorde vi egentlig ikke stort enn ”tuslet” rundt og så templene, besøkte ’night market’, ’old market’ og slappet av og koste oss. Deretter var det på tide å sette seg på bussen til Phnom Penh. Da vi kom frem gikk vi langt om lenge før vi kom oss til et sted vi kunne sove. Første prioritet var visum til Vietnam. Vi tenkte jo selvfølgelig ikke på at det var lørdag og at ambassaden sitt visum kontor stengte tidligere og at søndager er det stengt. Jaja, da fikk vi bare vente til mandag da! Søndagen gikk med til å besøke S-21, som tidligere var et fengsel under Khmer Rouge, vanvittig sterkt å se! Deretter gikk veien videre til ’Killing Fields’ litt utenfor byen, det var her mange ble tatt med for å henrettes.
For å se noe litt mildere dro vi til ’The Royal Palace and Silver Pagoda’ neste dag etter den vietnamesiske ambassaden. Noe skuffende må vi nok innrømme, litt for høy inngangspris til at det meste som pleide å være åpent var stengt.. Jaja, vi fikk da sett en Budda i 90kg gull med nok diamanter og edelstener. Tro oss folkens, den er verdt nok!! Dette var inne i ’Silver Pagoda’, som har fått navnet grunnet gulvet er laget av 5000 sølvfliser, vekt 1kg hver! Resten av dagen gikk til å hente passene våres og slappe av. Denne dagen spise vi på ”gaten”, det er faktisk den beste maten vi har spist i Asia så langt!! (Vet at du mener det er noe vi ikke skal gjøre mor Inger, men som sagt tidligere vi skal være ute å reise i nesten seks måneder og må bli vandt til litt bakterier ;P Dessuten skal det sies at vi (i hvert fall Vivi) er veldig flinke til ofte å spise vegetar, for kjøttet er ikke alltid perfekt her!)
En ting vi har glemt å fortelle var hva vi ikke likte med Cambodia, særlig i Siem Reap. Alle menneskene som ”gikk” rundt uten ben eller armer og tigget. Det var helt forferdelig å se, særlig når en liten jente eller gutt humpet rundt på krykker på grunn av at de har mistet benet grunnet miner eller annet. Ikke får de noe hjelp av landet sitt, men man kan jo ikke hjelpe alle. Men det skal sies at det stikker i hjerte hver gang!
Neste dag gikk reisen videre til Vietnam, eller Viet Nam som det egentlig skrives!
Skulle gjerne skrevet mer, men nå er det på tide å feire ;)
Så var det dagene her da. Dagen vi kom gikk med til å slappe av og finne gaten med billig mat ;) Dag nummer to betalte vi Quy som driver stedet vi bor (for sin mor) til å kjøre oss ut til Cu Chi Tunnels. Det er den mest vanvittige kjøreturen på moto vi noen gang har hatt!! (OK skal sies at Stian aldri har kjørt en før, mens Vivi faktisk hadde sin egen scooter i to år) Likevel, dette var en opplevelse uten like! Tut og kjør for alle penga! Om du er bitteliten i forhold til store biler har ikke noe å si gitt.. Quy som kjørte Vivi tok tuting på alvor, Han tutet mer enn andre gasset! Helt sykt! First hand experience..
