Going Down Under :)

Igjen må vi dessverre si at det ikke blir noen bilder denne gangen heller! Vi har rett og slett ikke tid eller råd til å legge de ut for øyeblikket. Det er ikke billig å betale for internettet her! Håper dere klarer å komme dere gjennom hele innlegget til tross for at det kun er skrift, så får dere glede dere til bildene kommer ut etterhvert og til enda flere kommer ut på flickr siden til Vivi (http://www.flickr.com/photos/vivimarie/)

La oss starte med Auckland, New Zealand, som da var vårt første stopp etter Kina. Allerede på flyplassen merket vi at dette var et helt annet land enn vi hadde reist i de siste ukene! Her var folk vennlige, visste hvordan de gikk i kø, og stirret ikke på deg som om du var fra mars... Dere skjønner kanskje at vi ikke akkurat elsker Kina, vi hater ikke landet heller, men det er ikke det som står høyest på listen over land vi skal tilbake til). Uansett, vi koste oss i Auckland, tross litt regn og slikt, likte vi oss i byen. Det var litt vel dyrere enn vi var vandt med, men vi visste jo at det måtte skje snart. Vi møtte flere herlige personligheter, og fant dermed ut at New Zealand var et land vi må utforske mer (skal sies at det var i tankene fra før av grunnet hva vi har hørt fra Vivi sin familie).

Etter to dager med å slappe av og traske rundt i byen bar reisen videre til Australia og Sydney. La oss bare få det ut med en gang! Vi virkelig liker dette landet!

Uansett, reisen i Australia startet i Sydney. Vi hadde hele to netter der, som vi brukte til å oppleve byen på ett vis. Vi gikk en lang tur gjennom byens botaniske hage og endte opp ved det berømte operahuset. Etter å ha gått litt rundt «downtown» trasket vi tilbake til hostellet! Vi var jo selvfølgelig ikke vandt med å lage noe som helst mat selv, så når vi så et kjøkken på hostellet måtte hjernen vår begynte å jobbe. Det skjedde ikke veldig fort og ble dermed ikke noe matlaging på oss i Sydney, bortsett fra noen brødskiver til frokost.

Turen bar videre til Melbourne, der vi tilbrakte tre nye netter. Grunnen til av vi dro sørover til tross for at det skulle være kaldt der var for å møte Priscilla. Priscilla er fra Hong Kong og var utvekslingsstudent i USA sammen med Vivi. De bodde til og med i samme hus omtrent hele året. Til tross for harde ord om kulde og forferdelig vær, hadde vi strålende sol omtrent hele oppholdet (med litt regn innimellom, en ting Melbourne er kjent for er å ha alle fire sesonger iløpet av en dag). Første dagen gikk med til å oppleve byen. Det Melbourne har skjønt er dette med gratis fremkomst middel. Vi hoppet på turist bussen (som var gratis), hoppet av igjen for å titte litt rundt, deretter hoppet vi på «City Circle Tram» (som også var gratis!). Neste destinasjon var Victoria Market, et stort marked der man kan kjøpe omtrent hva skulle ønske. De to neste dagene brukte vi sammen med Priscilla. Var utrolig moro å møte henne igjen etter hele 5 år siden sist!! Vi dro til St Kilda, trasket rundt i byen, og så et gratis show (en del av humor festivalen som var der den uken). Da de tre dagene var over var det litt trist å si hade til Pri, og vite at det blir nok en LANG stund til neste gang.

Carins var neste stopp på listen, der vi hadde en natt før vi tilbrakte de neste 3 dagene ute på havet. På tre dager dykket vi hele 11 ganger!! Vi var litt slitene på slutten, men det var absolutt verdt det! Vi fullførte Advanced Open Water kurset, så nå kan vi dykke ned til 30 meter ;) Å tilbringe tre dager ute ved «The Great Barrier Reef» var helt fantastisk, selv om vi ikke hadde mye tid til å slappe av og sjøen var litt røff med oss, opplevde vi utrolig mye under vann! Vi så mye forskjellige fisker og koraller, men det aller morsomste var det at vi dykket med haier og skilpadder!! Må si at disse haiene ikke er farlige (ønsker ikke at noen der hjemme skal få hjerteattakk, ja vi tenker på dere mødrene våre;) ). Uansett det å se haier i havet og tenke her skal vi hoppe ut, var litt skummelt (selv om de haiene som finnes der er «Reef Sharks», og ikke på noen måte farlige for mennesker). Vanvittig spennende og gøy var det uansett, og på toppen av det hele så vi noen store skilpadder. Helt utrolig var det for å si det mildt! Det er litt vanskelig å dele den opplevelsen uten å gjenta seg selv for mye.

Til tross for noen helt fantastiske dager ute på sjøen var det deilig å komme til fastlandet igjen. De neste dagene skulle vi tilbringe i Kuranda, litt nord for Cairns, hos en fyr vi møtte i Vietnam. Utrolig hvor hyggelige og gjestfrie noen mennesker er. Norman, som han heter, er opprinnelig Engelsk, men har bodd i Australia de siste 20 årene. Han tok seg fri fra jobben par dager for å vise oss rundt, ikke fikk vi lov til å hjelpe til med å betale noe som helst heller (noe som selvfølgelig var bra for lommeboken vår, særlig etter den dykketuren). Vi fikk sett bygda Kuranda, de typiske turist stedene og steder folk flest ikke ser når man reiser på egenhånd. Han tok seg til og med tid til å kjøre oss fra Kuranda og ned til Mission Beach som var vårt neste stopp. I stedet for å ta motorveien (som ville tatt 2 timer) brukte han hele dagen sin på å kjøre en lengre rute gjennom Tablelands. For å si det mildt utrolig hyggelig fyr :)

Mission Beach var deilig og fredelig. Området var ganske ødelagt på grunn av syklonen som var noen måneder tidligere, og dermed var det ikke like mange backpackere og turister der heller. Til vår store begeistring ble vi oppgradert fra 4 manns dormrom til dobbeltrom :D Utrolig deilig. Dagene i Mission Beach gikk med til å gå turer og slappe av. Var ikke stort å gjøre på dette lille stedet, så det passet bra med noen slappe dager.

Vi hadde kjøpt Greyhound pass fra Carins til Baron Bay, som er et buss pass med selskapet Greyhound der vi kan hoppe av og hoppe på så mange ganger vi vil på den strekningen. Vi skulle nå ta passet igang for første gang, på reisen vår ned til Townsville. Townsville var nok et sted vi trivdes veldig godt. Ikke det at det var veldig mye å gjøre der når vi var der, men til tross for at det var et større sted var folk utrolig hyggelige og hjelpsomme. Heldige som vi var ble vi igjen oppgradert, denne gangen fra åttemanns dormrom til dobbeltrom :D Vi klagde ikke for å si det mildt! Hostellet (Adventures backpackers) var fullpakket med tenåringer som hadde planer om å drikke seg sanseløs og fortsette hele natten, det var nemmelig en form for festival/konsert som startet dagen etter vi kom. Til tross for frykt for mye bråk,var det ikke så ille som man kanskje skulle tro. Igjen brukte vi dagene til å se byen, traske rundt og kose oss. Forresten vi har blitt ganske flinke til å lage mat nå, vel og merke mat som er veldig simpel og ikke tar for lang tid ;P Er ikke det beste utstyret på disse kjøkkene så man må jo bare prøve så godt man kan.

Bussens neste stopp var Airlie Beach. Enda et lite sted med en hovedgate, slik som Mission Beach. Men forskjellen var likevel ganske stor! Her var det fullt av folk og butikker. Vi bodde på hostellet Beaches, og trivdes veldig godt. Det var stille og rolig om natten til tross for at vi befant oss på et party sted. Vi møtte noen vanvittig hyggelige engelsk menn som var på samme rom som oss, og en litt vel klengete jente. Vi storkoste oss disse to dagene, lå ved «big lagoon» som bassenget var kalt. Dette er da et stort basseng som alle går til, ikke alltid like greit i sjøen på grunn av «stingers» (som kan være dødelige) Stingers er også grunnen til at vi ikke har badet noe særlig før nå. For første gang siden Thailand, la vi oss ned og faktisk solte oss. (Ok, Vivi brukte mer tid i vannet enn egentlig det å ligge ned.) Kjøkkenet på dette stedet var helt forferdelig, det fantes ikke en eneste kniv og utstyret ellers var ikke mye å skryte av. Vi kjøpte oss derfor litt plast bestikk, slik at vi hvertfall fikk lagd oss frokost og lunsj. Middag hadde vi noen voulcher på, så de fikk vi billig på dette stedet :)

Etter igjen et par dager var det på tide å komme seg til neste sted, denne gangen Hervey Bay. Et enda mindre sted enn Airlie Beach. Hostellet som vi bodde på var ikke det beste for å si det mildt. Kjøkkenet var skittent ( det hjelper ikke å true med overvåkingskameraer, når alt de filmer er hvem som kommer inn på kjøkkenet og fanger ikke opp folk som går i kjøleskapet, eller dem som lager mat og ikke rydder etter seg.) Heldigvis hadde hostellet middags deal, der vi betalte 9 dollar for en rett som var mer enn nok for oss begge. De var bare litt glemske når det gjaldt oss, og det endte med at vi måtte vente noen timer før vi faktisk fikk maten vår. Vi fikk hvertfall kommet oss litt vekk fra hostellet og trasket en lang tur. Opp litt før syv for å rekke bussen videre, første vi møter når vi kommer ut at rommet vårt var to politifolk. En stakkars fyr hadde da blitt frastjålet sekken sin, og da snakker vi den store sekken! Heldigvis hadde han fortsatt passet sitt og det mest viktige, men det at folk er så frekke at de går inn på en annen sitt rom og bare trasker ut med sekken hans er ganske utrolig. Jaja, det gjorde oss ikke noe å komme oss vekk fra dette stedet for å si det slik.

Noosa var da neste destinasjon, som var et veldig fredelig og koselig sted. Igjen var det svensker som jobbet på hostellet (jobbet og fikk gratis losji). Vi har kanskje ikke nevnt det før, men vi har møtt ganske mange svensker hittil i Australia, og ennå ingen nordmenn bortsett fra Tale i Melbourne. Hostellet vi bodde på (Dolphins Beachhouse) var utrolig deilig og rolig. Ikke noe feste sted som mange av hostellene er. Her var det null høy lyd etter klokken ble ti på kvelden. Vi koste oss virkelig, og for første gang fikk vi endelig gått oss en skikkelig tur. Vi byttet ut flipp-floppene med ordentlige sko med tanke på at vi faktisk skulle gå en tre timers tur (hvertfall det vi ble fortalt at det tok). Turen var utrolig fin, men kan ikke si den var veldig vanskelig. Det tok faktisk oss omtrent tre timer å gå hele ruten, men vi må nok da også fortelle at vi satte oss ned omtrent en time og koste oss med utsikten. Uansett så var det verdt det :)

Vi skulle gjerne blitt lenger, men siden vi ikke hadde allverdens av tid i Australia, og vi ville innom noen andre steder også før sanden rant ut av glasset, var det på tide å flytte på seg igjen. Denne gangen bar bussen oss til Surfers Paradise. (Tenk å kalle et sted det! Vi måtte jo bare dra ditt for å se hvordan det faktisk var der.) Vi skjønner hvorfor stedet har fått sitt navn, party sto høyt på listen til de som drar ditt fant vi ut: Høye bygninger, mye festing og fantastisk strand, det er vel sammendrag av dette stedet. Vi bodde på Cheers Backpackers og fra navnet så skjønner man vel hva de spesialiserer seg på. Heldig for oss var det ikke høysesong, og det var faktisk ganske stille om kveldene (i og med at folk gikk ut i selve byen og ikke på hostellet her var det ganske «deserted» på kvelden). Vi ble med ut den ene kvelden, og det som gjør dette stedet annerledes enn veldig mange andre steder var at det faktisk var dresskode for å komme inn på utestedet (tiltross for at det var Backpacker night) og det var mer en club. Ble stående å prate med to gutter fra Canada, før vi trasket hjemover. Ellers brukte vi tiden vår på stranden til det plutselig begynte å pøse ned! Deilig var det uansett :)

Det var igjen på tide å komme oss videre, Byron Bay var neste destinasjon på kartet. Et sted jeg har hørt så vanvittig mye om fra Renate, og for å si det slik vi skjønner hvorfor hun liker stedet. Til tross for at Byron Bay også er kjent for mye festing, likte vi oss der utrolig godt! Det var avslappet og man kunne rett og slett gå med hva man ville. For første gang skulle vi prøve å surfe, dette er noe vi hadde sett fremt til lenge! Vi tok en firetimers surfetime, der hvis man ikke sto 40 meter fikk man pengene tilbake. Gøy å fortelle at vi klarte å stå såpass lenge vår første dag, selv om vi kunne trengt pengene tilbake ;P Surfing var utrolig artig, og man bruker noen muskler som ikke har vært like aktive på en stund! Igjen fikk vi muligheten til å gå oss en fin tur, vi gikk opp til fyrtårnet der vi var så heldige å se hvaler som var på vei forbi. :) Vi dro også en tur til Nimbin, som er kjent som «Hippie byen». Stedet var lite og veldig spesielt for å si det mildt. Utrolig moro å ha sett det, men par timer der var vel egentlig nok! Ellers prøvde vi å bruke opp mye av maten vi hadde i og med at det nærmet seg en ny flyreise.

Etter tre dager i Byron Bay, dro vi nord igjen og til Brisbane. Brisbane er enda en stor by og vi valgte å ha kun en natt før vi satte oss på flyet. På vei til Surfers Paradise byttet vi buss i Brisbane, vi skulle egentlig også vente noen timer før bussen gikk videre til Surfers. Men da vi kom ditt merket vi at vi kom tidligere enn forventet og Vivi løp derfor for å høre med busssjåføren på bussen litt bortenfor om vi kunne hoppe på denne bussen i stedet for å måtte vente. Etter å ha snakket med noen andre som jobbet der ordnet det seg og vi slapp å sitte noen timer på en buss stasjon. Det eneste var jo da at Stian klarte å glemme Ipod'en sin i lommen på setet foran han (dette er Ipod'en han kjøpte i Cambodia, siden den andre han hadde ble stjålet). Uansett dette kom han på da han satt på bussen til Surfers, og vi fikk dem til å ringe med en gang vi kom frem. Uten lykke den gang, men de skulle prøve å få tak i busssjåføren senere igjen. Heldig for oss, hadde de funnet den og da vi kom oss til Brisbane var Stian igjen den heldige eier av en Ipod ;)

Nok om det, vi dro for å finne ut hvordan vi kom oss til hostellet vi hadde booket. Det viste seg at informasjonen på nettet var helt feil, det var nemlig ingen gratis pick-up og heller ikke shuttle til flyplassen. Til tross for at vi måtte betale likevel valgte vi å bo et annet sted (dette grunnet dårlig behandling på telefonen da vi snakket med dem). Vi endte opp med å bo på et sted som het «Somewhere to Stay» som vi var veldig fornøyd med, var jo kun en natt så kan ikke si vi fikk skikkelig opplevelse av stedet ;P

Neste dag ble vi hentet av «flypuss pick-up» og det bar nok en gang avsted til en flyplass. Denne gangen var destinasjonen får Fiji! Vi kan ikke si annet enn at vi gledet oss :)

One Big Train Ride......

En ting skal være sikkert.. Det å komme til Hong Kong var et sjokk, ihvertfall for lommeboken!! Det var mildt sagt litt dyrere her enn hva vi har vært vandt med i resten av Asia. For å si det sånn vi er nå blitt vandt til å bo for omtrent 50-60 NOK i sørøst Asia, det kunne vi bare glemme i Hong Kong! Vi satt dermed ikke igjen med stort av dagsbudsjettet etter at rommet var betalt. (Det skal sies at budsjettet var rimelig høyt i forhold til resten av Asia, så vi er ikke så naive som dere kanskje tenker nå!) Jaja.. De første dagene gikk til å utforske litt rundt i Hong Kong, traske rundt og besøke noen turist steder. Vi tok for eksempel Victoria Peak Tram opp til toppen der vi nøyt fantastisk utsikt, og så på lys show på kvelden ved elven. Vi hadde hele to dager før vi skulle bytte hotell og møte gruppen vi skulle reise med de neste 16 dagene.

Vi er utrolig fornøyd med gruppen vi reiste med, men Kina og selve turen vi var påmeldt var ikke allverdens!! Kina er altså ikke en av de landene vi virkelig kommer til å savne foruten om noen få steder. Turen startet med en natt i Hong Kong (omtrent halvannen dag), der alt var forsovet opp til oss selv. Det vi gjorde med gruppen var å se lys-showet nede ved havnen, spise middag og sitte og drikke på hotellet (som forøvrig var veldig koselig). Dagen etter dro vi videre på natt-tog til Yangshuo. Gruppen vi reiste med besto av: Rebekka og Gudmund fra Norge, Helge og Helene fra Norge, Katrine fra Norge, Charlotte og Christian fra Danmark, Helen og Paul fra England, Tina fra England, Sarah fra USA, Kathrine fra Sveits og Jille fra Nederland. George fra Xi'an var guiden vår på denne «fantastiske» turen.

Yangshuo var en veldig koselig lite sted, der vi ble med på en overprist båttur. Ellers slappet vi av, gikk litt rundt og opplevde livet. Deretter bar det videre med natt-tog til Chongqing, deretter buss i omtrent 4 timer til Fengjie. På dette stedet sov vi bare før vi gikk ombord på en bår nedover Yangze river for å se 'the three gorges'. Været har ikke vært mye å skryte av, og det kan vi heller ikke gjøre om den første båten!! Skitten og jævlig, men uansett bedre enn å sove på en båt i par dager med rotter og kakerlakker! (som vi egentlig skulle). Båt nummer to derimot minnet litt om danskebåten, vi spilte kort og koste oss =) Etter nok reise ankom vi Yichang, som nok en gang var kun en natt før vi reiste videre med 'yet another night train'. Vi ankom hjembyen til George, Xi'an. Her tlibrakte vi to dager, og brukte en av dem til å se Terracotta Worriers. For de som ikke vet hva det er, er det omkring 8000 stein statuer av en gammel keisers private hær. Det fascinerende er at hver eneste statue er forskjellig og utgravingen er fortsatt ikke ferdig.

Fra Xi'an gikk turen nok en gang videre med natt-tog til Shanghai, en ny storby der vi tilbrakte to dager. Vi så et acrobat show som var utrolig bra, og Stian gikk amok med kameraet ;P Ellers gjorde vi ikke stort, trasket rundt og tittet på det som var å se i denne byen. Det bar deretter videre til siste stopp på turen vår, nemlig Beijing (og ja dere gjettet riktig, natt-tog var slik vi kom oss ditt.) Beijing er en av de få byene i Kina vi faktisk likte. Det var nok å se på og oppleve :) Vi besøkte Forbidden City, Great Wall (der vi valgte å gå opp, gå hele muren og gå ned igjen.. På 3-4 timer gikk vi nok trapper for en hel måned!) Men det var verdt det! Og vi var rimelig heldige med fint vær. Ellers besøkte vi Yangsho Clothing Market, som vi utrolig men sant faktisk likte! Det var svær bygning med flere etasjer med forskjellige varer, her var det 'barging' for harde livet!

Dagene i Kina gikk mot slutten, og siste kvelden hadde vi en stor og koselig avslutning på turen med hele gjengen. Det var rart å tenke på at dagen etter var igjen på tide å reise av gårde for oss selv til enda et nytt sted, denne gangen var det New Zealand og Auckland som ventet!

I disse dager sitter vi i Australia, grunnet lite tid/tilgang til internett (gratis hvertfall) har det gått litt tregt med oppdateringer, men vi skal prøve å være litt flinkere ;) Bilder kommer også senere!

Denne gangen vinner Sør!

Omtrent 480 trappetrinn opp til toppen.

For å fortsette der vi slapp: Søvn ble det hvertfall ikke mye av! Det at de skrudde av all luften i omtrent to timer midt på natten hjalp heller ikke stort.. For å si det mildt så var bussturen mot Ninh Binh en meget interessant reise å se tilbake på. I tillegg til det nettopp nevnt, var ”the man in charge” en lettere ubestemt fyr (hvertfall når det gjaldt hva som skulle vises på tv’en). Ikke nok med at lyden var så høy at man ikke kunne høre hva en selv tenkte (bokstavelig talt! Ikke engang maksimalt volum på ipod’en hjalp!), nei denne fyren spolte i hytt og pine. Første 10 minuttene av en film er vel ikke viktig å se, og etter å ha spolt, sett litt spolt etc en stund byttet han film (til sammen hadde vi kanskje sett fem minutter av filmen). Jaja, han satte på en ny til vår store begeistring, ingenting er som å høre en vietnamesisk kvinnestemme dubbe alle stemmer til langt utpå natten. Det endte med at vi faktisk så en hel film tilslutt, vel så hel som man kunne regne med hvertfall (starten og snakke-scenene er ikke så viktig så lenge vi får sett slossingen).

Plutselig klokken 04.45 gikk vi av bussen (takket være en fransk jente som gav oss beskjed). De som kjørte hadde rett og slett ingen anelse hvem som skulle av i Ninh Binh, bare at det var tre som skulle det.. Ninh Binh er et kapittel for seg selv. Det var bekk mørkt ute, og alt var stengt. Da var det bare å begynne å gå i en retning og håpe på det beste. Takket være vår gode retningssans og litt guidens fra lonely planet boken til hun franske fant vi ’Guest Houset’ vi hadde sett oss ut. (Det var faktisk rett rundt hjørnet fra der vi ble sluppet av). Etter et par timers søvn var det tid for å utforske dette stedet ved hjelp av en moto. Denne gangen valgte vi å dele en (leie en moto her var faktisk samme pris som å leie to i Dalat). Lite visste vi at disse 6 ½ timene var de morsomste timene vi skulle ha på dette stedet. Til tross for at det ikke var så morsomt, fikk vi hvertfall sett en pagoda inne i et fjell, vært attraksjoner selv (look out, the Chinese has a camera), og klatret 480 trappetrinn opp et fjell. Selve byen Ninh Binh er ikke noe å skryte av, ikke fantes det noen restauranter eller barer der vi kunne sitte å nyte tilværelsen heller. Så å si eneste sted å spise var på ”hotellet” og den maten var ikke mye spennende (ikke det at de hadde noe særlig å velge mellom heller).

Vi bestemte at en dag var nok og satte oss dermed på lokalbussen til Hanoi dagen etter. Å gå av bussen i Hanoi var stikk motsatt av Ninh Binh! Folk maste på alle kanter, og prøvde å dra oss både til den ene og andre siden. Vi satte i gang å gå i en retning (slik som vi har fått til vane å gjøre), og det viste seg at nok en gang gikk vi faktisk riktig retning! Etter å ha praiet en taxi de resterende 6-7 km til et sted å sove, gikk dagen med til å traske rundt i Hanoi. Vi gikk fra reisebyrå til reisebyrå for å sjekke ut litt priser. Vi endte opp med å booke to turer, en til Sapa og en til Halong Bay. Planen var egentlig å dra til Halong Bay først, men etter en bekymret telefon fra Unni og melding fra Inger bestemte vi at det smarteste var nok å dra opp i fjellet i stedet for ut på sjøen. Hvis dere ikke har skjønt det var dette kort tid etter at tsunamien hadde ødelagt store deler av Japan. Det er rett og slett ikke nødvendig å bekymre våre mødre mer enn nødvendig ;) Dagen etter bar det derfor av gårde til Sapa.

Hun til høyre var guiden vår Ker, utrolig søt jente :)

Oss, Peter og Corinna

Nattoget tok omtrent 10 timer, og gikk bedre enn forventet til tross for lite søvn. Hotellet vi bodde på var utrolig fint, med en fantastisk utsikt. I Hanoi ble vi kjent med to stykker fra Østerrike, Peter og Corinna, som vi reiste sammen med. Turen varte i to dager, med en natt på hotell (og to på natt-tog). Vi var utrolige heldige med været! Vi hadde forberedt oss på alt for kaldt og tåke (det var det vi hadde hørt fra alle vi hadde snakket med!), men neida vi fikk sol og varme (og litt tåke). Dagene gikk til «trekking», hvor langt vi endte med å gå er vi ikke helt sikre på, men langt var det! Vi hadde en helt fantastisk guide som het Ker (uttales Kah). Hun var en helt fantastisk 20 år gammel H'Mong, som hadde lært seg å snakke engelsk gjennom turister. Da kommer vi over i det som skuffet oss mest ved Sapa.. Hvor turistifisert det var der, og hvor mye søppel det lå rundt omkring i landsbyene og i rismarkene. Skulle virkelig tro at et folk som lever av naturen (vel nå også turister da, men uansett) klarer å ta litt bedre vare på levebrødet sitt! Bortsett fra dette var det en utrolig bra tur med fin utsikt og godt selskap!

Tilbake i Hanoi var været verre enn verst (her hvertfall), 10 grader og regn så det hold er ikke hva vi ønsker oss på ferie. Derfor fant vi ut at siden turen til Halong Bay ble avlyst (grunnet tyfon), fant vi ut at striden igjen sto mellom nord og sør, og denne gangen vant sør! ;) Vi rømte nord og tok flyet ned til Phu Quoc Island, der vi ble møtt med 30 grader og sol (i første omgang. Noen av kveldene bøttet det ned og vi var selvfølgelig på vei hjemover, men det var da i det minste varmt). Til sammen hadde vi fem dager på denne «fantastiske» øyen, noe som viste seg å kanskje være litt i meste laget. Grunnen til at vi i første omgang dro hit var pga vi ønsket å dykke! Og det fikk vi også gjort, men sikten var dårlig og det var ikke stort å se på. Etter vårt opphold her dro vi tilbake til Saigon der vi hadde omtrent 5 timer på flyplassen før neste fly. Ikke fikk vi lov til å sjekke inn heller, så vi satt på sånne deilig og myke flyplassstoler og spilte barnespill på pc'en. Jippii... Jaja, vi kom oss nå til Bangkok tilslutt.

Dagene i Bangkok er det ikke stort å si om. De gikk med til å slappe av, se litt mer av byen vi ikke hadde sett før og se en del vi allerede hadde sett..

I disse dager befinner vi oss i Kina. Vi skulle egentlig legge ut dette innlegget for mer enn en ukes tid siden, men siden Kina er så glad i å blokkere nettsider, har de selvfølgelig blokkert blogspot. Vi kommer hverken inn på bloggen vår eller facebook uten å måtte bruke sånne finurlige omveier som ikke er spesielt raske!!

Det skal også sies at denne finurlige omveien vi har funnet ikke tillater oss å legge ut bilder her på bloggen. Men ta det med ro vi jobber med en løsning der også ;)

Vi håper alt står bra til hjemme! Glad i dere alle :)

Good Morning Vietnam!

Da var vi kommet til neste innlegg og landet vi har begynt å elske! 

Quy og Stian.

Som vanlig dro vi tidlig om morgenen, og etter omtrent 7-8 timer på buss kom vi frem til Saigon, eller Ho Chi Minh City som det egentlig heter. Da vi kom oss ut av bussen og gått demonstrativt en vei for å komme oss unna alle menneskene som ville at vi skulle betale dem for å kjøre oss et eller annet sted, kom en dame og praiet oss inn til et ”hotell”(om man kan kalle det det). Stedet var familie eid og lå i en fin liten bakgate man ikke hadde sett med mindre man visste om den. Familien var vanvittig hyggelig =)

Så var det dagene her da. Dagen vi kom gikk med til å slappe av og finne gaten med billig mat ;) Dag nummer to betalte vi Quy som driver stedet vi bor (for sin mor) til å  kjøre oss ut til Cu Chi Tunnels. Det er den mest vanvittige kjøreturen på moto vi noen gang har hatt!! (OK skal sies at Stian aldri har kjørt en før, mens Vivi faktisk hadde sin egen scooter i to år) Likevel, dette var en opplevelse uten like! Tut og kjør for alle penga! Om du er bitteliten i forhold til store biler har ikke noe å si gitt.. Quy som kjørte Vivi tok tuting på alvor, Han tutet mer enn andre gasset! Helt sykt! First hand experience..

Jaja.. Cu Chi Tunnels var spennende nok.. Skal sies at det var kanskje litt for mye tilrettelagt for turister, og guiden vår hastet litt for fort igjennom ruten! Men men, vi valgte å lage vår egen rute litt lenger ;) tihi, sånn går det når man tør å være frekk (når man egentlig ikke er det..;P)

Dagen etter hadde vi en heldagstur til Mekong Delta. Mekong Delta er utløpet for elven Mekong, noe som gir gro bunn for noe av landets mest fruktbare ris/frukt plantasjer. Vi fikk se alt i fra bitte små caféer til Kokos-godetri fabrikker.  Mye av turen foregikk på en liten ”elvebåt” om man kan kalle det det. Litt for dyrt for vår smak, men med tanke på alt vi opplevde var det utrolig bra! Bare lunsjen vi fikk var jo verdt halvparten av det vi betalte! 

Vi valgte å dra videre dagen deretter og satte oss på bussen mot Da Lat som tok 7 timer, ca 2400 meter over havet. Det var faktisk litt kaldt der folkens, hele 22 grader om kvelden ;) Tiden der brukte vi til å leie hver vår scooter! Og ja Vivi klarte å få Stian på sin egen og ut i trafikken ;) Det var utrolig moro, vi opplevde hva vi ønsket! På natten hadde vi et lite skype møte med Inger (Vivi sin mor) på hennes 60 års fest! Det var så utrolig gøy! Kunne ikke gått bedre!! Takk til alle som bidro!

Tross lite søvn kom vi oss opp og av gårde til Nha Trang, der det viste seg at vi ble i hele fire dager!! Som vi skrev i forrige innlegg, skulle vi feire.. Svaret er at vi feiret at vi klaret Open Water Course! Vi er nå kvalifiserte dykkere ned til 18meter! Jeej vi klarte dykkelappen;) Vivi er meget imponert, Stian meget imponert over Vivi ;P (skal nå sies at Stian har fullført omtrent 90 prosent av kurset før..) Men uansett dette er konge! Vi kan nå dykke hvor som helst og når vi vil ;) Australia og Fiji: here we come ;) 

Clive, meg, Oskar og Stian. Våre instruktører :)

Etter fire helt fantastiske dager i Nha Trang dro vi videre til Hoi An, hvor vi ble en dag mindre enn forventet. Det var et veldig lite og koselig sted, men vi fant ut at det vi kunne bruke tiden vår bedre et annet sted.. Så dermed dro vi videre til Hue, som er den gamle hovedstaden, og like ved DMZ (som er skillet mellom gamle nord og sør). I Hue opplevde vi forbidden purple city (som er en egen liten by innenfor Imperial Enclosure, som igjen er i gamlebyen i Hue) og DMZ. Til informasjon, dersom folk planlegger tur til Hue og DMZ, ikke ta turen til DMZ gjennom et byrå. Selve turen var ganske kjedelig kan man si, kun egentlig tunellene som var verdt å se. 

Da går veien videre til Ninh Binh i dag. Vivi har blitt ordentlig syk for første gang på turen, og hun gleder seg ikke til tolv timer på buss med influensa!! La oss håpe hun sovner ganske raskt.

Back to School: History Lesson!

Oj oj oj.. nå er det mye å fortelle gitt! La oss starte med Cambodia og tiden vår der. 

Plikt oppfyllende som vi er møtte vi tidlig opp foran turistkontoret (greit nok litt for tidlig, hvordan kunne vi vite at det skulle gå så raskt å komme seg vekk fra hotellet og komme seg til lokalet?) Jaja.. Bussen skulle gå 07.30, kontoret skulle åpne 07.00 fikk vi beskjed om. Vel, som vanlig slik var det ikke. Kontoret åpnet 07.20, av en som ikke kunne engelsk, og tyve minutter senere kom en som virket som forstod litt engelsk (det er tross alt et reisebyrå… burde man ikke kunne litt bedre engelsk da..?) Jaja, hun forsto i hvert fall hva Vivi sa da hun 08.05 gikk inn for å høre hva som skjer. De hadde forsovet ikke aning, og ringte derfor noen andre. Vi fikk til slutt beskjed om at den var på vei, den måtte bare ta en u-sving! Hm.. 08.17 kom en van og plukket oss opp, endelig! Vi trodde jo selvfølgelig at denne vanen skulle ta oss til en buss, men neida dette var transporten vår hele veien til grensen! 

Liten fun fact: Han ene vi snakket med i vanen var en amerikaner, som tro det eller ei var fra Ashville, North Carolina, og som hadde åpnet sitt eget sted i Black Mountain, midt i mellom Ashville og der jeg bodde i USA ;)

Jaja, vi slapp unna mye stopp og tull denne turen bortsett fra rett utenfor grensen  ville de at vi skulle betale dem 1300 Baht per person(ca 43 dollar) for at de skulle fikse passene våres! Scam Alert!! Vi som stae nordmenn igjen nektet. Dette likte de dårlig og var ikke veldig blide for å si det slik.. De hadde jo selvfølgelig sendt av gårde passene våres (skal sies at vi nektet da vi hørte prisen, og da var passene allerede sendt mot grensen). Men ikke fortvil, vi fikk dem tilbake UTEN visum. Vi gikk gjennom grensen og fikset visum på Cambodia sin side for 20 dollar per person ;) Thank you Lonely Planet! 

Etter dette gikk vi om bord i en skranglete form for buss, men den kom seg heldigvis helskinnet fra grensen og frem til Siem Reap. Der vi stoppet var det en haug med Tuk Tuk førere som ventet på oss.. Jaja, tilslutt ble vi med en av dem da vi oppdaget at vi var et stykke unna sentrum. Betalte lite for at han kjørte oss til det ene ’Guest House’et’ til det andre som ikke fantes lenger, til slutt fant vi et som fantes og ikke kostet all verden =) Samme Tuk Tuk sjåfør hentet oss dagen etter og kjørte oss rundt til Angkor Vat og mange (og da mener vi veldig mange) av templene rundt. Det var utrolig å se, men ble litt mye tilslutt. Alt i alt var jo dagen veldig bra!! 

I Siem Reap gjorde vi egentlig ikke stort enn ”tuslet” rundt og så templene, besøkte ’night market’, ’old market’ og slappet av og koste oss. Deretter var det på tide å sette seg på bussen til Phnom Penh. Da vi kom frem gikk vi langt om lenge før vi kom oss til et sted vi kunne sove. Første prioritet var visum til Vietnam. Vi tenkte jo selvfølgelig ikke på at det var lørdag og at ambassaden sitt visum kontor stengte tidligere og at søndager er det stengt. Jaja, da fikk vi bare vente til mandag da! Søndagen gikk med til å besøke S-21, som tidligere var et fengsel under Khmer Rouge, vanvittig sterkt å se! Deretter gikk veien videre til ’Killing Fields’ litt utenfor byen, det var her mange ble tatt med for å henrettes.

For å se noe litt mildere dro vi til ’The Royal Palace and Silver Pagoda’ neste dag etter den vietnamesiske ambassaden. Noe skuffende må vi nok innrømme, litt for høy inngangspris til at det meste som pleide å være åpent var stengt.. Jaja, vi fikk da sett en Budda i 90kg gull med nok diamanter og edelstener. Tro oss folkens, den er verdt nok!! Dette var inne i ’Silver Pagoda’, som har fått navnet grunnet gulvet er laget av 5000 sølvfliser, vekt 1kg hver!  Resten av dagen gikk til å hente passene våres og slappe av. Denne dagen spise vi på ”gaten”, det er faktisk den beste maten vi har spist i Asia så langt!! (Vet at du mener det er noe vi ikke skal gjøre mor Inger, men som sagt tidligere vi skal være ute å reise i nesten seks måneder og må bli vandt til litt bakterier ;P Dessuten skal det sies at vi (i hvert fall Vivi) er veldig flinke til ofte å spise vegetar, for kjøttet er ikke alltid perfekt her!)

En ting vi har glemt å fortelle var hva vi ikke likte med Cambodia, særlig i Siem Reap. Alle menneskene som ”gikk” rundt uten ben eller armer og tigget. Det var helt forferdelig å se, særlig når en liten jente eller gutt humpet rundt på krykker på grunn av at de har mistet benet grunnet miner eller annet. Ikke får de noe hjelp av landet sitt, men man kan jo ikke hjelpe alle. Men det skal sies at det stikker i hjerte hver gang!

 

Neste dag gikk reisen videre til Vietnam, eller Viet Nam som det egentlig skrives! 

Skulle gjerne skrevet mer, men nå er det på tide å feire ;)

'Party Central'

Da var det på tide å skrive litt igjen.. Denne gangen med bilder både her og på de andre innleggene ;) Legger også ut bilder på flickr så ofte Vivi har mulighet: http://www.flickr.com/photos/vivimarie/
Må innrømme at jeg ligger langt etter der, men det legges jo ut flere bilder og da ;) Jaja.. nok om det..

Det har skjedd mye siden sist! Som vi har nevnt tidligere bestemte vi oss for å ta bussen ned til Phuket for å møte André. Bussturen var mildt sagt annerledes enn vi hadde trodd!! I stedet for 12-15 timer i en buss med AC som vi ble fortalt, ble det 19 timer totalt, der de tre siste var i en mini van uten særlig luft.. Vi ble kastet av bussen i hytt og pine, først for en times matpause (en time da gitt..) og etter noen andre små stopp ble vi kastet av klokken 06.00 for å ”bytte buss” ble vi fortalt. Det skal sies at de som kjørte bussen og var ”in charge” ikke kunne engelsk, så vi gjettet oss til det meste.. Vi måtte vente i ca 2 timer før en mini van kom for å plukke oss opp og frakte oss de resterende (over) tre timene inn til Phuket (med enda flere små stopp som vi ikke vet hvorfor og som ikke ble så korte….) Men men vi kom oss da til Phuket til slutt!! 

Selvfølgelig ble vi sluppet av utenfor et reisebyrå, som absolutt ville at vi skulle betale 100 B per person for å kjøre oss til Patong.. Noe vi hadde lest at det var bare tull! Som dere kanskje har skjønt er vi noen stae nordmenn og valgte å traske til busstasjonen for å se hvor den var (som senere viste seg å være den vi ikke skulle til) før vi dro til den offisielle TAT kontoret (offisielle turist informasjonen). Der vi fikk kart og fant ut at vi skulle til den lokale busstasjonen;) Vi gikk som svette nordmenn i varmen, lite ”pitstopp” med mat, før vi kom oss til busstasjonen og hoppet på en meget interessant buss mot Patong. Det var moro å oppleve, og vi møtte et eldre britisk par som var mer enn villige til å hjelpe oss med hvordan ting fungerte. Etter å ha gått hakket for langt og tilbake fant vi et sted å sove, og bestemte oss for rett og slett å være der resten av dagene også. En vanvittig hyggelig fyr som drev stedet (fikk frisk frukt gratis på døren de første dagene). Sonthaya, som han heter, viste seg å være veldig nyttig da vi skulle reise tilbake til Bangkok..

Det er ikke stort å si om selve oppholdet i Phuket.. Det ble litt mer festing enn planlagt (og enn det vi egentlig orker, men siden det kun var noen få dager så gikk det meget bra). OG det skal sies at vi feiret Vivi oppi alt dette!! Dagene gikk mye til å slappe av, to dager på stranden (der Stian ble litt for rød på leggen, og Vivi litt på midten av ryggen), traske rundt på markeder, og hygge oss med André, Marius, og Bobby på kvelden. 

Det er en del interessante konsepter i Phuket.. Der du for eksempel har ”Singel Bar” og ”Couple Bar”. Vi som et par er trygge uansett, men er du singel og går på singel bar… Ja da kan du forvente en søt liten Thai jente komme krypende opp til deg og kose med deg hele kvelden, ja bli med deg hjem tilslutt også om begge er ”up for it”. Forresten, vi fikk et fast sted til en viss grad, ”Black Rose” hosted by Pierre. Utrolig hyggelig, fikk til og med gratis Champagne på bursdagen til Vivi! 

Nest siste kvelden vår her satt vi på en bar sammen med André, skulle egentlig bare ta en pils til før vi dro hjem.. Slik ble det ikke… Plutselig sto det en jente foran Vivi, hun skjønte ikke stort før jenta begynte å prate.. Vivi spretter opp og gir henne en klem! Det er nemmelig Ida fra turen i Afrika. Både Stian og Vivi litt i sjokk over at hun faktisk fant oss tilfeldig på en bar i den ”hotteste” og mest folkerike bar gaten i Phuket. (Det skal sies at med nærmere ettertanke var det ikke overraskende at de hadde havnet akkurat her, vi har tross alt lest bloggen deres) ;)  Vi synes jo dette var utrolig moro og ble dermed ute litt lenger enn planlagt…! ”Fylla praten” endte i middagsplaner dagen etter.. Noe vi opprettholdt, klokka ni kvelden etter =) Utrolig hyggelig! 

Dagen etter var det tid for oss til å dra tilbake til Bangkok. Vi skulle bli hentet klokken 13.00, klokken 13.15 ringte Sonthaya til selskapet.. Det var visst ikke før klokken 15.00.. Jaja da fikk vi i hvert fall spist litt før vi dro av gårde.. Klokken ble både kvart over tre, halv fire, kvart på fire, og ti over fire før vi ble plukket opp av en bil.. (Skal sies at vi, eller rettere sagt Sonthaya ringte flere ganger uten svar, og da vi fikk vite både 5 og 20 min om hverandre…) Jaja, tilslutt ble vi plukket opp og sluppet av på busstasjonen i Phuket.. Utrolig men sant vi skulle ta en ordentlig buss hele veien.. utrolig fanzy! Så må vi jo nevne at denne fanzy bussen gikk i stykker kun etter omtrent to timer!! Jaja, ut igjen, vente til en ny buss kom, omtrent halvannen time etterpå, ikke like fanzy og luktet virkelig ikke godt!! Men men vi kom oss videre.. Resten av turen gikk faktisk veldig greit! Vi kom oss til Bangkok ikke for sent til tross for vanskeligheter =) Vi fikk oss et sted å sove for natten før vi satte av gårde mot den kinesiske ambassaden.. Og ja, vi fikk tilbake riktige pass, med visum!! Takk og lov!

Det skal sies at vi har vært veldige flinke her nede, hvis man ser bort i fra noen túk-túk’er, og to taxi’er har vi kun gått, tatt metro eller den lokale bussen rundt. Vi er ganske stolte av oss selv skjønner dere!  Denne siste dagen i Bangkok gikk med til å hente pass, klage litt hos reise byrået vi brukte (noe som ikke gikk siden hun vi hadde hatt ikke var på jobb…), prøve klærne vi får sydd og slappet av =) (Vi har kanskje ikke skrevet det før men Stian har bestilt seg to dresser, og tilslutt fire skjorter, og Vivi en dress, en ekstra dress bukse, to bluser og to kjoler. Alt dette til omtrent 5000 norske kroner, ikke dårlig eller hva. La oss bare håpe det blir bra til slutt!).  

Det var det for denne gang! Prøver å få lagt ut bilder så fort vi har tid og mulighet ;) 

Kultur Sjokk....

We’re here! Vi landet endelig i Bangkok etter en alt for lang flytur! (ganske utrolig at en 12 timers flyreise fra London til Cape Town virker kortere enn 5 timers flyreise fra Dubai til Bangkok..) Det tokk ikke mindre enn 2.5 timer å komme oss gjennom ’immigration control’ (null system ’what so ever’, til og med Zimbabwe har bedre system!!), heldigvis ventet sekkene våres på oss da vi endelig kom oss igjennom. Å komme oss ut etter det gikk ganske greit, vi hoppet på en buss for å komme oss inn til sentrum. Fulgte ’Lonely Planet’ sitt råd om et billig sovested, ikke det at vi fant det vi skulle ha.. men fant et annet som ikke var så ille som vi gikk for (350B per rom per natt (B=Bath)). Skal sies at det vi egentlig lette etter var like rundt hjørnet, jaja sånn går det når vi er slitne og har lyst til å legge fra oss sekken! (Ok, det var faktisk bare 15 kr per pers per natten forskjell.. men for backpackere som det vi er så er det ganske mye!)

Disse to dagene har gått utrolig fort.. særlig siden vi i dag (7 feb) fant ut at vi drar i over i morgen..(til Phuket takket være Andre, for ikke å feire en men hele to bursdager!). Vi bor midt i markeds gater, noe som er veldig gøy! Vi opplever livet i sidegatene (som forsovet er turist inspirert) men likevel.. Her finnes alt fra Gull/Sølv selgere (helt egen sølv gate til og med) til massasje, alt hva kropp og sjel måtte ønske.. Skal sies at vi takket ja til olje massasje i en time for hele 500B(100 kr) til sammen, utrolig deilig etter litt over en måneds reise. 

En ting som vi virkelig var nødt til var å komme til den kinesiske ambassaden grunnet visum.. som da naive nordmenn pleier å gjøre er å praie en taxi, helt uvitende om avstand/trafikk… Taxi sjåføren prøvde å lure oss, men vi tok innersvingen (liker vi å tro hvertfall..) Da vi endelig ankom ambassaden (ikke to timers men 45 minutters taxitur etter) ble vi sluppet av i en bakgate hvor vi ble møtt av en fyr og en fyr/dame som ville ha oss til å signere noen papirer og gi fra oss passet.. Men som skeptiske nordmenn nektet vi! Dermed ble vi tatt med til kontoret, noe som roet oss litt mer ned!

Ikke langt ifra ”hotellet” ligger det et tempel vi tilfeldigvis gikk forbi, og dermed inn.. ikke det at Vivi fikk lov til å gå inn i selve tempelet siden hun hadde bare skuldre, men veldig fint å se utenifra.. derfra ble vi praia.. fyren der anbefalte oss å ta en ’tuk tuk’, 20B for sightseesing (skal sies at dette er ikke anbefalt i følge ’lonely planet’, men vi var heldige! Vi betalte bare 20 B faktisk!!*) Tuk tuk’en tokk oss til turist senteret (jeej endelig kom vi oss ditt) og til *Standing Buddah’ (40 m høy Buddah) og deretter hjem,,, Da vi var i turist-senteret booket vi plutselig buss billett til Phuket og tilbake, deretter til Grensen til Cambodia og videre til Siem Reap der vi skal fikse visum til Vietnam og se litt rundt (forhåpentligvis).

Tilslutt: I skrivende stund sitter vi på en Restaurant/Guest House like ved ”hotellet” vårt.. Vi må innrømme at det har vært veldig god service her, og forventer bedre i Phucket..

Ps: Igjen vi har fotsatt ikke god internett…. Bilder kommer.. men kommentarer er uansett hjertelig motatt!!!

Noen bilder er kommet.. :) (18-02.11)

To much? (Living the good life..?)

Midterste av tårnene i 10 etasje bor Tom. :)

First of all: TAKK, TAKK og TAKK til Tom!! Vi setter utrolig pris på at vi kunne bo hos deg, at du har giddet å kjøre oss rundt, og at du i det hele tatt overlevde to backpackere boende i stuen din!

Etter en åtte timers flytur fra Johannesburg (tirsdag 1/2 kl. 14.10 lokaltid) kom vi frem til Dubai (onsdag 2/2 kl. 00.10 lokal tid). Tom møtte oss på flyplassen og kjørte oss til leiligheten sin. Utrolig deilig etter en flytur uten noe søvn!! 

 

Vi hadde fire hele dager i vakkre Dubai.. *kremt, host, host* Vi må nok innrømme at Dubai nok ikke er favoritt stedet vårt, beklager Tom, men utrolig gøy å oppleve. Gigantiske bygninger på alle kanter, og kjøpesentre du blir sliten bare å høre om! Men alt måtte jo oppleves, til tross for mang en time og nok skritt som gikk med til å traske på ’Dubai Mall’ (verdens største kjøpesenter, ca 1200 butikker) og ’Mall of the Emirates’ (400butikker) ble det ikke kjøpt særlig mye. 

Men…. Vivi har blitt en linse rikere!!! :D  Hun fant ut at det var den perfekte bursdagsgave til seg selv! (og fra andre som ønsker å sponse ;D Takker til Besse som allerede har sponset) Jippiiiii!! (kjøpt Canon 70-300mm F4-5.6L IS USM. Stiv pris, but all worth it.)

Burj Khalifa

Videre beøkte vi Soukene i byen, selvfølgelig da de var stengt, men men noe var jo oppe da ;P Var skikkelige turister, kjørte rundt (eller Tom kjørte) og tok bilder av store bygninger og andre ting (Burj Al Arab, Burj Khalifa som er verdens høyeste bygning). Vi fikk faktisk til en iskrem date med Siril, Cathrine og Catrine på ’Dubai Mall’ siste dagen, ikke dårlig bare det ;)

Gold to go....

Fredagen ble noe spesiell.. Tom tok oss med på noe som heter ’Dubai Brunch’. Det var en opplevelse for seg selv! For en viss sum (vi ikke helt er sikkre på siden Tom insisterte på at dette var på han, takker noe vanvittig for det!) kunne man spise og drikke så mye man ville i ca tre timer (Fra 12.30 til 15.30 sånn omtrent hvertfall..).  Det var alt du kan tenke deg av mat fra alle verdensdeler, og egne ”barer/stands” for vodka, øl, gin, whiskey, congac, you name it, they have it! Da vi kom fikk vi utdelt et utømmelig glass med champagne, og dere vet jo hvor godt vi liker champagne…! (det ble stående ganske fullt, ikke det at vi noen gang hadde klart å tømme det før de var der igjen uansett). Vi valgte heller pilsen da vi fant ut hvor det var.. (skal sies at det tok sin tid før vi i det hele tatt visste hvor meste parten var på dette stedet..) 

Natt til søndag 6 februar bar turen videre, 03.15 satte vi oss på et gigantisk Emirates fly for en 5 timers flyreise til Bangkok. Vi fikk jo plass rett ved nødutgangen, jippii….eller ikke, med konstant lys var det ikke mye søvn vi fikk! Men vi kom oss da til Bankok til slutt =)

PS: Bilder kommer senere grunnet diverse ustabile nettverk!
Da var noen bilder kommet ut her og ;) (18-02-11)

Scouting for the Big 5..

Da har vi fått somlet oss til å skrive siste del av Afrika turen vår, so here it goes ;)

Søndag 23/1:

Opp og raskt av gårde… Noe som var lettere sagt enn gjort!! Skulle betale ”bar regningen” (De fleste stedene vi var oppererte med at når man tok en cola,øl eller noe skrev man seg opp på listen og betalte siste dagen) Det tok en EVIGHET å betale.. Skulle betale med kort, det var et dumt valg! Han gikk rundt med kortet vårt i en evighet.. Sto og ventet hvertfall tre kvarter før noe skjedde. Men men vi fikk da betalt til slutt, og kom oss endelig av gårde!

 Utrolig stilige toaletter i Ngepi, her er det delt gutte og jente toalett. Jentene fikk fliser, rosa teppe og dolokktrekk, mens hos gutta var det betong og setet var boltet fast og med hengelås for at det ikke skulle gå ann å ta det ned.. Morsom ting å gjøre midt i savannen. (Alle doene var forskjellige, en annen morsom var 'The toilet of Eden')

Etter en halvannen times kjøretur kom vi til grensen. Samme rutine som tidliggere, vekk med alt som heter kamera og tekniske greier. Vi ”sjekket ut” i Namibia og ”inn” i Botswana. Maun het stedet der vi skulle handle og ta ut penger (noe vi ikke fikk gjort, siden de hadde skrudd av all strøm i byen). Så etter mye rot kom vi oss endelig av gårde til campen, et utrolig koselig sted! Kvelden gikk med til å slå leir og slappe av.

Mandag 24/1:

Planen for dagen var å kjøre til Okavanga Delta der noen lokale skulle dytte oss av gårde på noen kano-lignende-båter kaldt mokoro, utrolig stilig. Eneste kjedelige var at vi hadde begge mageproblemer, og da være med på en sånn tur ville nok ikke vært det smarteste, så vi ble med tilbake igjen sammen med Maren og Ida (Lene og Mari ble også igjen, men de var allerede i leiren). På veien tilbake fant vi en skildpadde, liten og søt, som vi døpte Frank. Grunnet missforståelser ble det ikke lunsj på oss og middag var ikke før rundt halv ni. (Til gjengjeld var middagen VANVITTIG god!) Hele dagen gikk med til å slappe fullstendig av, bare lese, sove og kose oss. Merket vi trengte en slik dag for oss selv. =)

Tirsdag 25/1:

Endelig en dag vi kan sove litt lenger!  Vivi våkner 05.50, hm.. lå og vred seg en times tid før hun tilslutt sto opp, Stian ikke langt etter. Formidagen gikk med til å slappe max av! Bare kosete oss, leste og sov. Fantastisk deilig! De andre kom tilbake rundt klokken 14 (litt senere enn de egentlig skulle, men det var jo ingen bombe..) Da var det å pakke over sakene og komme oss av gårde mot Nata, vår destinasjon. Vi kom litt sent av gårde og Dennis hadde kommet med forslaget om at vi skulle ha ’own expence dinner’ også denne dagen mot at han sponset hver av oss med 50P (Pula). Menneskene   var koselig og maten var god. Litt problemer med å finne tilbake til teltene i mørket, men vi klarte da det også tilslutt =)

Onsdag 26/1:

Frokost klokken 06.00 denne gangen grunnet vi skulle komme oss tidlig av gårde.. (Som da selvfølgelig ikke skjedde.) Denne gangen fordi Dennis ikke hørte på råd fra for eksempel Stian, og dermed kjørte seg fast i sanden max 50m fra der vi sov…. Og i stedet høre på flere av forslagene som ble gitt, begynte han å grave ved begge bakhjulene! Som selvfølgelig bare gjorde ting verre!! Stian var ikke den eneste som var ganske irritert akkurat da. Men men etter 2 ½ time kom vi oss endelig løs. (Skal sies at det var 2 ½ time vi kunne unngått!!) Det skal sies at det var Stian sin ide som fikk oss løs også ;P jaja.. Dagens etappe var totalt på omtrent 480km. 

 

På vei til Victoria Falls stoppet vi i Kasane der vi hadde en ’open gamedrive’ i Chobe National Park. Dette viste seg at ble den beste gamedriven så langt. Vi fikk se en flodhest på nærthold, elefant som gikk rett forbi oss igjen, krokodille og en del andre dyr. =) Etterpå møtte vi Dennis i byen for å handle inn til de fire dagene i Zimbabwe.  Etter å ha ”sjekket ut” av Botswana, og inn i Zimbabwe og kommet oss til Drifters Inn Vic Falls. Der fikk vi middag og en lokal gruppe sang og danset for oss før det! Utrolig gøy å se på!

Torsdag 27/1:

Vi sto opp for å se på video om de forskjellige aktivitetene vi kunne gjøre denne dagen, det endte med at vi ikke gjorde noe som helst! (Greit å spare litt penger innimellom her også.. Ikke var det spesielt fint vær heller, regn og overskyet om hverandre). Tok i stedet en tur inn til ”byen”. På kvelden dro vi til en restaurant som heeter ’The Boma’, der var det koldtbord, spise så mye man bare orket, dansing, også spilte vi litt trommer.. Morsom opplevelse =)

 

Fredag 28/1:

Torsdag morgen leverte vi klær til vasking (greit å vaske når man har mulighet tenkte vi..). Vi skulle egentlig fått det tilbake i går, men da var det ikke tørt. Det var det heller ikke da vi skulle hente det denne morgnen!! Jaja en truck full av klissvåte klær som hang rundt omkring, så ut som et tørkestativ på hjul! God lukt var det heller ikke… Men alt til side, det var på tide å dra for å se på Victoria Falls. En halvtimes gåtur senere, gikk vi inn i for å se denne fantastiske fossen. Det er jo ikke noe å si på, den er jo flott, men hadde nok vært enda bedre om det hadde vært sol denne dagen og ikke overskyet/regn. Uansett så ble det bra.=)

Vi møtte trucken i byen ti over halv elleve, da vi satte av gårde til neste destinasjon: Hwange. (Ca 180 km fra Vic Falls.) Dette stedet er blant de fineste vi har vært, og da vi fikk muligheten til å oppgradere for 20 USD per person gjorde vi det. Bare det å oppleve å bo i en slik hytte var utrolig gøy. Hyttene var plassert på høye påler, og hadde derfor god utsikt over vannhullet (eneste kjedelige var at det ikke kom noen dyr pga dårlig vær..). Da vi kom til stedet dro vi på en gamedrive, ca tre timer kjøre rundt i reggnvær uten å se noe særlig dyr var ikke det vi hadde mest lyst til.. men men, noe må man jo bruke tiden på.

Kvelden gikk med til å spise middag og kose oss rundt bålet og spille litt Domino =)

Lørdag 29/1:

Vi fikk faktisk pannekaker til frokost denne dagen, noe som var veldig godt, men tok veldig lang tid… Tilslutt kom vi oss enedelig av gårde mot Bulawayo, Zimbabwes nest største by, hvor vi bare kjørte igjennom og videre til Matobo der vi skulle slå leir. På vei inn til selve campen klarte Dennis å ”sette seg fast” igjen. Men denne gangen var han smart nok til å ikke gjøre situasjonen verre enn den var, og vi kom oss løs på få minutter =)

Siril sitt bilde :)

Etter en rask lunsj dro vi ut på en ny gamedrive, denne gangen for å tracke neshorn =) Guiden vår, Ian, var utrolig flink og har blitt kåret til verdens beste innenfor sitt felt. Poenget med turen var å komme nærmest mulig neshorn til fots. Det endte med at vi tilslutt sto 15m unna en av de eldste i parken. På veien tilbake stoppet vi for å se på solnedgangen på ”fjellet” rett ved campen.

Etter middag tok det ikke lang tid før vi tok kvelden.

Søndag 30/1:

Opp klokken 05.00 for å gå opp til samme ”fjell” som gårsdagen og se på soloppgangen. Deretter var det nedpakking av leir og kjøre av gårde videre mot Machete. En lang dag i trucken igjen.. Vi krysset grensen tilbake til Sør Afrika. Turens siste camp var veldig enkel og grei (dessverre ikke muligheter til å lade forskjellige ting, men det er jo ikke krise). Vi satte i gang med middagen ganske raskt. Sara og jeg lagde hjemmelaget hamburgere, mens de andre fikset tilbehør etc. Det ble faktisk utrolig godt =) Vi satt oppe en liten stund før vi la oss ”under åpen himmel” (skal sies at det faktisk var under tak, men pga skorpioner valgte vi å ligge på oppøyningen og ikke på sanden).

Mandag 31/1:

Turens siste dag! Opp og av gårde, klare for en lang dag i trucken. (heldigvis var de aller fleste klærene tørre, men lukten av råttne klær hang fortsatt igjen dessverre.) Det skjedde ikke noe spesiellt interresant på turen, bortsett fra at vi stoppet i Polokwane og spiste på Nandos, og kjørte igjennom hovedstaden Pretoria. Da vi kom frem til Drifters Inn Johannesburg, tok vi farvel med Maren og Ida (som skulle ta fly samme dag) og Sara og Erik (som skulle bo et annet sted). 

Resten av oss ble med ut å spise på kvelden med Dennis og noen kamerater av han. Helt vanvittig god Pizza!! =) Vi tok kvelden ikke alt for sent sammen med Isabel, rundt midnatt, mens resten av gjengen holdt det gående til 6 om morgnen. Litt slitne da de møtte oss for å si hade. (må ærlig innrømme at vi er meget imponert at de i det hele tatt klarte det! )

Synd å si det, men vi så kun 3 av Big 5... men vi så alle Ugly 5 og alle Small 5 ;) 

Litt etterlengtet spenning ;)

Da var det endelig tid til å blogge litt igjen. En ting som er sikkert og visst er at Vivi ønsker seg ny linse til kameraet sitt!!!! 

Tirsdag 18/1

Sen avgang denne dagen, skulle ikke dra før i ni tiden. (men grunnet tyveri kvelden før ble vi litt forsinket , men ikke så ille som fryktet.) Dagens ettappe var på ca 350 km, siste destinasjon Spitzkoppe. Vi stoppet innom Cape Cross på veien, som er kjent for alle selene som holder til der. Og for å si det mildt, det fløyt over av dem!  (80’ - 250 000 som bor der fast, verdt å si at hannene stikker av etter parring hvert år) 

Første gang på turen vi virkelig har fått innblikk i desperate barn som bor i noen skjul lignende greier, og prøver å selge det de har laget langs veien der vi kjørte inn mot campen..

Da vi kom frem satte vi opp teltene, og slappet litt av etterpå. Etter en ganske overskyet dag, begynte det å regne på kvelden. Ikke veldig fornøyd med det (særlig ikke hvis vi hadde visst at det være skulle fortsette så lenge so m det gjorde….) Kvelden gikk med til å hjelpe til med maten (Oryx), mens Stian sov :)

Onsdag 19/1

Opp igjen, ned med telt, og inn i trucken klare for enda en kjøre etappe. (Kun rundt 200 km denne dagen) Da vi kom frem til Brandenberg, slo vi opp campen og reiste avgårde for å se på ”The White Lady” (som sies å være ca 5000 år gammel). Altså vi dro for å se på ’Bushman paintings’ i fjellveggen. Det var jo forsovet en fin tur, men kan ikke si at det levde opp til forventningene.. men men, det var i det miste overskyet på turen (og bittelitt sol) og ikke regn ;)

Etter spagetti alla Dennis til middag, kom noen lokale å danset og sang for oss.. Endelig fikk vi se litt av kulturen til de lokale!! Utrolig gøy :)

Torsdag 20/1

Planen var å komme oss av gårde klokken 08.00, men utrolig men sant kom vi oss av gårde en halvtime før tiden! På vei til Etosha, stoppet vi for å handle inn litt mat. Vi klarte jo selvfølgelig å gjøre den tabben at vi ventet ute, i stedet for inne i butikken da vi var ferdig… Nok av folk som ville selge oss noe, og barn som var klare for å plukke opp hva som helst av matrester i søppelbøttene.. Cathrine kastet isen sin, og det tok ikke lange tiden før en av gutta plukket den opp så fornøyd! Han delte hvertfall med de andre barna da (ikke det at han hadde mye valg).

Vi dro videre og ankom Etosha National Park (omtrent 25000km2 stor og 1/3 er Salt Pan (inntørket insjø), hvor vi skulle tilbringe natten. Et lite stykke inn i parken, setter trucken seg fast i gjørma. Der står vi i tre timer.. Ikke nok med det, men vi får beskjed om at vi for all del ikke må gå noe sted alene. Vi måtte holde oss sammen og holde utkikk etter løver, elefanter etc. hm… Heldigvis kom det ingen dyr og spiste oss opp, ikke regnet det heller, solen tittet faktisk litt innom iløpet av tiden vi sto der J Da vi endelig fikk hjelp til å dra trucken opp av gjørma, fikk vi vite at den veien egentlig var stengt, og at noen turister hadde tatt vekk steinene som sperret.. (Veldig smarte turister!!!) 

Da vi tilslutt kom oss til campen,Okaukuejo, som var veldig fin. Hadde til og med sitt eget vannhull (ikke det at vi så noen dyr der, takket være all regnet!!). Vi skulle egentlig på Game drive da vi kom frem, men grunnet teknioske problemer på veien rakk vi ikke det! I stedet dusjet vi og slappet av, og tilslutt sovnet til løvebrøl omtrent 100m fra teltet.. Helt fantastisk!

Fresdag 21/1

Etter en god stund leting etter ’frokostblandings boksene’ våre, kom vi oss endelig av gårde! Dere skjønner noen Black Back Jacal hadde vært på tokt i løpet av natten og rappet med seg tre bokser, to med frokostblanding og en full av sukker! (Stian fant en, den eneste de ikke ville ha var den med med nøtteblanding,tørket frukt og rosiner, altså den sunneste..) 

Dagens etappe var egentlig kun en stor game drive, neste stopp lå bare 150 km unna hadde vi kjørt direkte. Det startet lovende, kun 500 m utenfor campen møtte vi tre løvinner som krysset veien rett foran oss. (Første av Big 5 vi så.. Det er jo alltids moro å se løver!!) 

Videre så vi Impalaer,Gnu, Giraff, Zebra, Springbok, Oryx, Bat-Eared Fox, en haug med fugler, og litt flere løver før vi møtte på vår første elefant. Dette ble et meget interresant møte for å si det mildt.. Da vi først fikk øye på den var den langt unna (faktisk utrolig at Heidi i det hele tatt så den.) Vi satt og ventet tolmodig mens elefanten kom sakte men sikkert nærmere. Vi sto side om side med en annen truck, og så derfor ikke like bra da elefanten sto på siden av veien og spiste. Dennis kjørte litt fremover for at vi skulle få litt bedre bilder. (Siden det så ut som elefanten var på vei tilbake og ikke skulle krysse veien likevel). Noe som absolutt ikke skjedde! Elefanten går rett mot oss, stopper foran trucken, begynner å flappe ører og slenge med hodet! Lørftet snabelen, så virkelig ut som den skulle til å knuse førerhuset, men var heldigvis bare en trussel.. Dennis ventet litt, og deretter rygget for harde livet!! (Noe den andre trucken også gjorde..) Etter dette intense øyeblikket ventet vi til elefanten hadde forsvunnet. (Den sto en stund å spiste i veien bare på trass, det er vi sikkre på…) Videre på veien så vi ikke stort mer, en del av de samme dyrene vi ser daglig her (Impala, Giraff, Zebra osv..)

 

Endelig fremme i campen, Namutoni, dro vi for å spise på restauranten der. Noe som viste seg å være fryktelig ’waist of time and money’. Det er den værste restauranten vi noen gang har vært på!! Ikke ett smil på de som jobbet der, dårlig service, ikke fikk vi kjøttet (Kudu) slik vi hadde bestilt, siste sausen kom etter at alle var ferdig.. vi kan ramse opp mer, men dere skjønner poenget! Til og med Dennis tipset ikke! (Og det sier litt, i en tipse kultur det er her..) Hele gjengen var vel ganske irriterte da vi la oss…

Lørdag 22/1

Ny dag, nye muligheter.. Opp og av gåde rundt 07.00, dagens etappe omtrent 600km. Med kun et handle stopp kom vi oss frem til Ngepi, stedet for natten. Ved første øyekast så det helt forferdelig ut.. Men det tok ikke lang tid før vi oppdaget at det slett ikke var ille der. Faktisk utrolig koselig! :) Ble en rolig kveld denne dagen med middag og noen pils i baren.

Det var det vi fikk lagt ut nå.. resten av Afrika kommer om ikke lenge ;)