Denne gangen vinner Sør!

Omtrent 480 trappetrinn opp til toppen.

For å fortsette der vi slapp: Søvn ble det hvertfall ikke mye av! Det at de skrudde av all luften i omtrent to timer midt på natten hjalp heller ikke stort.. For å si det mildt så var bussturen mot Ninh Binh en meget interessant reise å se tilbake på. I tillegg til det nettopp nevnt, var ”the man in charge” en lettere ubestemt fyr (hvertfall når det gjaldt hva som skulle vises på tv’en). Ikke nok med at lyden var så høy at man ikke kunne høre hva en selv tenkte (bokstavelig talt! Ikke engang maksimalt volum på ipod’en hjalp!), nei denne fyren spolte i hytt og pine. Første 10 minuttene av en film er vel ikke viktig å se, og etter å ha spolt, sett litt spolt etc en stund byttet han film (til sammen hadde vi kanskje sett fem minutter av filmen). Jaja, han satte på en ny til vår store begeistring, ingenting er som å høre en vietnamesisk kvinnestemme dubbe alle stemmer til langt utpå natten. Det endte med at vi faktisk så en hel film tilslutt, vel så hel som man kunne regne med hvertfall (starten og snakke-scenene er ikke så viktig så lenge vi får sett slossingen).

Plutselig klokken 04.45 gikk vi av bussen (takket være en fransk jente som gav oss beskjed). De som kjørte hadde rett og slett ingen anelse hvem som skulle av i Ninh Binh, bare at det var tre som skulle det.. Ninh Binh er et kapittel for seg selv. Det var bekk mørkt ute, og alt var stengt. Da var det bare å begynne å gå i en retning og håpe på det beste. Takket være vår gode retningssans og litt guidens fra lonely planet boken til hun franske fant vi ’Guest Houset’ vi hadde sett oss ut. (Det var faktisk rett rundt hjørnet fra der vi ble sluppet av). Etter et par timers søvn var det tid for å utforske dette stedet ved hjelp av en moto. Denne gangen valgte vi å dele en (leie en moto her var faktisk samme pris som å leie to i Dalat). Lite visste vi at disse 6 ½ timene var de morsomste timene vi skulle ha på dette stedet. Til tross for at det ikke var så morsomt, fikk vi hvertfall sett en pagoda inne i et fjell, vært attraksjoner selv (look out, the Chinese has a camera), og klatret 480 trappetrinn opp et fjell. Selve byen Ninh Binh er ikke noe å skryte av, ikke fantes det noen restauranter eller barer der vi kunne sitte å nyte tilværelsen heller. Så å si eneste sted å spise var på ”hotellet” og den maten var ikke mye spennende (ikke det at de hadde noe særlig å velge mellom heller).

Vi bestemte at en dag var nok og satte oss dermed på lokalbussen til Hanoi dagen etter. Å gå av bussen i Hanoi var stikk motsatt av Ninh Binh! Folk maste på alle kanter, og prøvde å dra oss både til den ene og andre siden. Vi satte i gang å gå i en retning (slik som vi har fått til vane å gjøre), og det viste seg at nok en gang gikk vi faktisk riktig retning! Etter å ha praiet en taxi de resterende 6-7 km til et sted å sove, gikk dagen med til å traske rundt i Hanoi. Vi gikk fra reisebyrå til reisebyrå for å sjekke ut litt priser. Vi endte opp med å booke to turer, en til Sapa og en til Halong Bay. Planen var egentlig å dra til Halong Bay først, men etter en bekymret telefon fra Unni og melding fra Inger bestemte vi at det smarteste var nok å dra opp i fjellet i stedet for ut på sjøen. Hvis dere ikke har skjønt det var dette kort tid etter at tsunamien hadde ødelagt store deler av Japan. Det er rett og slett ikke nødvendig å bekymre våre mødre mer enn nødvendig ;) Dagen etter bar det derfor av gårde til Sapa.

Hun til høyre var guiden vår Ker, utrolig søt jente :)

Oss, Peter og Corinna

Nattoget tok omtrent 10 timer, og gikk bedre enn forventet til tross for lite søvn. Hotellet vi bodde på var utrolig fint, med en fantastisk utsikt. I Hanoi ble vi kjent med to stykker fra Østerrike, Peter og Corinna, som vi reiste sammen med. Turen varte i to dager, med en natt på hotell (og to på natt-tog). Vi var utrolige heldige med været! Vi hadde forberedt oss på alt for kaldt og tåke (det var det vi hadde hørt fra alle vi hadde snakket med!), men neida vi fikk sol og varme (og litt tåke). Dagene gikk til «trekking», hvor langt vi endte med å gå er vi ikke helt sikre på, men langt var det! Vi hadde en helt fantastisk guide som het Ker (uttales Kah). Hun var en helt fantastisk 20 år gammel H'Mong, som hadde lært seg å snakke engelsk gjennom turister. Da kommer vi over i det som skuffet oss mest ved Sapa.. Hvor turistifisert det var der, og hvor mye søppel det lå rundt omkring i landsbyene og i rismarkene. Skulle virkelig tro at et folk som lever av naturen (vel nå også turister da, men uansett) klarer å ta litt bedre vare på levebrødet sitt! Bortsett fra dette var det en utrolig bra tur med fin utsikt og godt selskap!

Tilbake i Hanoi var været verre enn verst (her hvertfall), 10 grader og regn så det hold er ikke hva vi ønsker oss på ferie. Derfor fant vi ut at siden turen til Halong Bay ble avlyst (grunnet tyfon), fant vi ut at striden igjen sto mellom nord og sør, og denne gangen vant sør! ;) Vi rømte nord og tok flyet ned til Phu Quoc Island, der vi ble møtt med 30 grader og sol (i første omgang. Noen av kveldene bøttet det ned og vi var selvfølgelig på vei hjemover, men det var da i det minste varmt). Til sammen hadde vi fem dager på denne «fantastiske» øyen, noe som viste seg å kanskje være litt i meste laget. Grunnen til at vi i første omgang dro hit var pga vi ønsket å dykke! Og det fikk vi også gjort, men sikten var dårlig og det var ikke stort å se på. Etter vårt opphold her dro vi tilbake til Saigon der vi hadde omtrent 5 timer på flyplassen før neste fly. Ikke fikk vi lov til å sjekke inn heller, så vi satt på sånne deilig og myke flyplassstoler og spilte barnespill på pc'en. Jippii... Jaja, vi kom oss nå til Bangkok tilslutt.

Dagene i Bangkok er det ikke stort å si om. De gikk med til å slappe av, se litt mer av byen vi ikke hadde sett før og se en del vi allerede hadde sett..

I disse dager befinner vi oss i Kina. Vi skulle egentlig legge ut dette innlegget for mer enn en ukes tid siden, men siden Kina er så glad i å blokkere nettsider, har de selvfølgelig blokkert blogspot. Vi kommer hverken inn på bloggen vår eller facebook uten å måtte bruke sånne finurlige omveier som ikke er spesielt raske!!

Det skal også sies at denne finurlige omveien vi har funnet ikke tillater oss å legge ut bilder her på bloggen. Men ta det med ro vi jobber med en løsning der også ;)

Vi håper alt står bra til hjemme! Glad i dere alle :)